Velkommen til orgelkonsert.
Like før jul i fjor døde en god venn og kollega av oss. Heid Haugstad. Heid Judith Marie Haugstad, het hun. Heid var med på nesten alt her i kirken, og musikken, koret og orgelet stod hennes hjerte spesielt nær. Hun var leder av menighetsrådet, medlem i orgelkomiteen, dirigerte Sagenekoret og sang hver søndag i korgruppen på orgelgalleriet. Hun var medliturg, vaktmester og altmuligkvinne, hun var gartner, kakebaker, kaffekoker og ikke minst en god samtalepartner og støtte i manges hverdag.
Etter lang tids sykdom døde Heid 11. desember i fjor. For to dager siden, 3. april ville Heid ha fylt 69 år. Det er derfor vi har valgt nettopp denne tirsdagen for å holde konsert til hennes minne.
Om den innledende delen av konserten forteller Stein:
Bitte lille julaften i fjor ble Heids kiste båret ut av Sagene kirke til tonene av Bachs mektige Ess-dur preludium. Kanskje litt rart å spille et preludium når man forlater noe og bæres ut? Ja, så kan være. Men Heid hadde en klippetro på at utgangen også var en inngang. En entré til evigheten. Når jeg nå innleder minnekonserten for Heid med Bachs preludium så er det min tanke at mestrene Bach og Hollenbach lar en jordisk klang stige opp til himmerik for å takke og ære en pioner. Så, etter Bach, vil den finske komponisten Taneli Kuusistos Pastorale og den franske komponisten Marie-Louise Girods Recit, som enkelt forklart betyr sang, hver på sin måte male noen minner med toner. Men først, Bach fra Hollenbach.
----
Det var en søndag for lenge lenge siden. Stein forteller: det var vårsanggudstjeneste og jeg hadde spilt et postludium som vakte smil og applaus fra forsamlingen. Etter gudstjenesten kom Heid resolutt bort til meg og sa: det stykke skal du spille når jeg dør. Så tok hun et par dansesteg. Lykkelig og glad. Jaja, tenkte jeg. Det er jo slettes ikke sikkert jeg er organist her da…. Så, ved utgangen av 2021 opprant hjemlovsdagen til Heid, og skal jeg gjøre som hun sa. Heid hadde en sterk tro, noe som ga henne visshet om at i himmelen der er det godt å være, med glede og dans til lystig musikk. Det må ha vært dette hun fikk et glimt av når hun hørte meg spille «marsj ved messens slutt». Det er lov å smile litt nå, og sogar klappe takten. Det gjorde Heid.
---
Her framme har vi pyntet med gåsunger og kvister hvor våren bryter igjennom. Og sammen med vårkvistene ser dere det indiske og det norske flagget.
Heid ble født og vokste opp i India. Og hun kom til Norge som tenåring for å gå på gymnas, og senere studere medisin. Hun har fortalt at møtet med Norge ble ganske overveldende. Fra internat-tilværelse i India sammen med brødrene Egil og Tor, til et liv på Kolbotn og i Oslo hvor det var hipt 1960 og 70-tall og en frigjørende ungdomsbevegelse. Stein skal avslutte konserten med å trekke linjene tilbake til 60 og 70-tallet og spille musikk fra datiden.
I Greverud kirke sang Heid og brødrene i kirkekoret til den lokale organisten. Han het Kjell Mørk Karlsen, og minnes Haugstadsøsknene og deres innsats i koret. Hans orgelbøker fra Greverud inneholder bruksmusikk fra livet i kirken på 70-tallet. Musikk hvor nysakligheten kanskje for første gang settes ned på notepapiret i Norge.
Så følger to av Egil Hovlands interludier til Missa Vigiliate. Messen som ble urframført i 1967 til øredøvende rabalder i norsk presse. Ikke nok med at det var moderne musikk med klanger så store at organisten må feste tangentene med fyrstikker for å kunne framføre musikken, men det var også dans foran alteret. To unge kvinnelige dansere i trikot.
Til slutt i dag får vi høre musikk av Knut Nystedt. Han skrev banebrytende musikk for kor og for orgel. I 1972 uroppførtes orgelverket «Tu es Petrus» som betyr «Du er Peter».
Evangelisten Matteus skriver: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus svarte: «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
----
Heid har fulgt Peter. Hun var med å bygge kirke, på Greverud, i Oslo domkirke og her på Sagene. Takk Heid. Og takk for Heid. La oss nå tenne ett lys for Heid og ett for Egil og for Tor og deres familier. Og ett for alle oss andre.
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen
Ta imot velsignelsen:
Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Å dikte om himmelen det har mange gjort igjennom generasjoner. La oss synge fra den gamle himmelsalmen på nr. 883. Vers 1-3.
----
Takk til Heids brødre og øvrig familie som er med oss her i dag.
Takk til alle dere andre som har vært med på denne konserten.
Takk til dere to på galleriet, som har framført all musikken
Takk til Madel og Steinar som er kirkeverter.
Takk til Anne som har bakt.
Takk til meg selv.
Og før vi går så skal dere vite:
I dag servere vi kaffe og te - og gode gammeldage tebrød. Men også hjemmelaget saft. På ettersommeren var Heid flittig gjest i hagen hos Stein, og hun etterlot ikke mange rips på buskene. Saften i kannene er den siste flasken Stein har av Heids egen ripssaft. Den får bli som en siste hilsen fra henne til oss.
Velkommen til kirkekaffe og vel hjem.
